Spørsmål om hund

På grunn av gode vaksinasjonsrutiner er det nå liten risiko for at hunden din skal dø av en smittsom virussykdom. Men for å bevare denne gode helsetilstanden, er det viktig at alle yter sitt bidrag og vaksinerer hunden sin årlig. I tillegg vaksinerer vi hundene nå mot kennelhoste, som gir kraftig tørrhoste og redusert luktesans i flere uker. Immuniteten mot dette viruset er dessverre kortvarig, slik at årlig revaksinering derfor er et minimum. I tillegg er det krav om årlig revaksinering derom du skal delta i konkurranser eller på hundeutstilling, eller hunden skal settes på kennel. I forbindelse med vaksinasjon, får du også utført en helsesjekk på hunden din.

Vi anbefaler normalt å begynne når valpen er fylt 12 uker.

Hunden blir vaksiner mot 3 dødelige, smittsomme virussykdommer (parvovirusinfeksjon, smittsom leverbetennelse og valpesyke). I tillegg dryppes den i nesen med virusantigener som gir effektiv beskyttelse mot kennelhoste.

Etter hunden er blitt voksen, er det vanlig å gi den en innvollsormbehandling en gang i året. Alternativt kan du ta med avføringsprøve for innsendelse til parasittologisk laboratorium.

Ja, denne medisinen er reseptpliktig, først og fremst for å sikre riktig bruk av medisinen og hindre resistensutvikling.

Normalt ikke, selv om opptil en tredjedel av hunde-eiere og veterinærer har antistoffer i blodet mot hundens spolorm. Vi smittes først og fremst fra egg som ligger i hundens pels. Sykdom utvikles kun i sjeldne tilfelle hos svekkede personer og
spedbarn.

Nei!! Noe av det viktigste du gjør, er å ta bort tørrforet slik at magen får ro til å reparere seg selv. Hunden bør være normal i 3-4 dager før du begynner å gi den tørrfor.

Vanligste årsaken er at den har spist noe tungfordøyelig eller noe irriterende materiale den har funnet ute, for eksempel gress eller annet plantemateriale. Enkelte hunder har en meget ømfintlig mage og tarm, og kan derfor reagere på den minste forandring i dietten.

Det viktigste er å ta bort tørrforet og la magen få ro til å reparere seg selv første døgnet. Gi kun lunken kraft av kylling eller fisk. Tynn, avsilt havresuppe kokt på vann fungerer også meget godt. Dersom det hele roer seg ned, er godt kokt kylling og ris det beste diettforet å begynne med. Alternativt kan du stikke innom klinikken og få kjøpt litt diettfor og medisin som vi har god erfaring med.

Kløe hos hund skyldes som regel enten parasitter eller allergi, evt infeksjoner som følge av allergiske reaksjoner. Du bør derfor som hovedregel bestille deg en time for å finne fram til riktig behandling.

Røyting hos hund er ett mildt symptom på irritasjon i huden, og som i neste omgang kan medføre kløe. Mange pelsrike hunder røyter mer eller mindre hele året dersom de ligger for varmt inne. De trenger også mye umettede fettsyrer i foret, som det lett blir for lite av i magre tørrfortyper. Tilskudd av fiskeolje er et veldokumentert tiltak i slike tilfeller, i tillegg til mange andre positive effekter på kroppen (ledd, immunforsvar, kløe og hud).

Sjekk fettprosenten på tørrforet, samt hvor mye som er umettet fett. En hund med mye pels trenger minimum 15 % fett i foret. Ellers er det viktig at hunden ikke ligger for varmt inne, som f.eks på varme gulv eller inntil varmekilder. Du får kjøpt både fiskeolje og tørrfor med mye fett og umettet fett på klinikken vår!med sterk lukt, og de er mindre stedbundne enn en kastrert katt.

Fra tispa begynner å blø, varer løpetiden ca 10-14 dager. Det er imidlertid store individuelle variasjoner, men skjematisk regner vi at tispa blør i ca en uke før den er parringsvillig i en liten uke etter avsluttet blødning med en topp 3-5 dager etter
avsluttet blødning.

Det er i perioden fra tispa slutter å blø og ca en uke framover at hunden må holdes under full kontroll ute.

Dersom du ikke ønsker at tispa skal bli drektig, anbefaler vi at du stikker innom klinikken 25-30 dager etter parring for ultralydundersøkelse av livmora. Hunden er i de fleste tilfelle ikke drektig, slik at det ikke er nødvendig å gjøre noe mer.
Dersom hunden skulle vise seg å være drektig, og dette ikke er ønskelig, kan vi gi ei abortsprøyte. Den gis i to omganger med 24 timers mellomrom.

Her har en tre holdepunkter:

• Tispa. Det er når blødningen fra kjønnsåpningen begynner å avta at tispa begynner å bli parringsvillig. Dersom en stryker fingrene langs med kjønnsåpningen, vil ei parringsvillig tispe ofte legge halen til side. Dersom en har en bestemt hannhund en har tenkt å la tispa pare seg med, er det fornuftig at de har fått hilse på hverandre noen ganger før parring finner sted. Dette gjør at tispa er mindre stresset når hannhunden nærmer seg.
• Skjedeutstryk. Ved å skrape forsiktig i skjeden og mikroskopere cellene fra skjeden på tispa, kan en øvet veterinær gi gode råd om parringstidspunkt.
• Blodprøve. En progesteronanalyse utført på Sentrallaboratoriet ved NVH, er den mest nøyaktige metoden og utføres nå alle hverdager. Tar du blodprøve en dag, får vi svaret på e-post neste dag. Svaret sammenholdt med et skjedeutstryk og opplysninger om blødningens varighet og opphør, gir oss gode holdepunkt for å gi råd om det beste parringstidspunktet.

Her har du to valg. Du kan enten gi tispa prevensjonssprøyter (P-sprøyter) med
regelmessige mellomrom, eller du kan få tispa kastrert. Det siste er strengt tatt ikke
tillatt uten at medisinske eller store bruksmessige indikasjoner foreligger. Snakk med
oss dersom du er tvil om hva som er best for deg og hunden din. Normalt anbefaler vi
P-sprøyter, ettersom dette innebærer et mye mindre inngrep for hunden.

Ta kontakt med dyrlege dersom ett av følgende forhold foreligger:

• Det kommer mørkebrun utflod fra kjønnsåpningen uten at det kommer noen kattunge.
• Fostervannet har gått for over 3 timer siden uten at det er kommet noe foster.
• Katten har hatt svake uregelmessige veer i over 3 timer uten at noe skjer.
• Katten har hatt sterke veer i over ½ time uten at noe foster er kommet til syne.

Før var dette et problem, ettersom vi injiserte et hormon som virket på tispas kjønnsorganer. Nå bruker vi et medikament som virker på hypofysen, og som demper dens stimulerende virkning på kjønnsorganene. Tispa kan således bli litt roligere, slik at den er mer disponert for overvekt. Dette er normalt ikke noe problem så sant eier har fokus på tispas vekt. Ellers kan enkelte tisper utvikle redsel for P-sprøyta. Dersom denne blir for stor, kan kastrasjon i mange tilfelle være det beste.

Etter to innledende sprøyter skal tispa ha ny sprøyte hver 5. måned. Eier får SMS-varsel i forkant av hver injeksjon.

Så sant hunden ikke blir redd for sprøytene, og den ikke er disponert for overvekt, anbefaler vi P-sprøyter.

Her har vi tre holdepunkter:

• Temperaturen målt i endetarmen har vært lavere enn normalt i 1-2 dager, og er steget til normalt nivå.
• Tispa har pressveer
• Fostervannet har gått

Generelt bør du ringe oss dersom du er i tvil om alt forløper normalt. Å vite om noe er unormalt er ofte et vurderingsspørsmål der en sammenholder mange fakta.

Følgende holdepunkter er nyttige:

• Dersom tispa har hatt et kraftig temperaturfall for mer enn 12-36t siden og temperaturen nå ligger på et normalt nivå, bør tispa tas inn til undersøkelse og evt. behandling.
• Hvis tispa har hatt svake og uregelmessige veer i 2-3 (maks 4) timer, bør hun tas inn til undersøkelse.
• Dersom det er mer enn 3 timer siden fostervannet gikk uten at noe foster er kommet til syne.
• Dersom tispa har sterke, regelmessige og tette veer utover 20-30 minutter, må man ta tispa til undersøkelse straks!
• Hvis det er gått mer enn 4-5 timer siden siste valpen er kommet, og en har mistanke om/vet at det er flere igjen, bør man ta tispa inn til undersøkelse (inspeksjon fødselsvei/ røntgen buk og bekken).

Dette kan være vanskelig å avgjøre dersom en ikke har røntgenfotografert buken før fødselen for å telle foster. Men hvis det er kommet en etterbyrd etter siste valpen, tispa slutter å ha veer og begynner å slikke/die valpene er fødselen normalt over. Så sant det ikke er snakk om et stort valpekull, er fødselen over etter 12 timer.

Ett enkelt oppkast eller to er ganske vanlig på hund, og skyldes som regel at hunden har spist noe tungfordøyelig eller irriterende som magen ikke er vant til å fordøye. Dersom hunden fortsetter å kaste opp på tom mage flere ganger utover 4-5 timer, bør du kontakte oss.

Det viktigste er å la magen få hvile. Dette betyr sult i et halvt døgn, gi kun lunkent vann eller for eksempel tynn avsilt havresuppe kokt på vann ofte og litt om gangen. Dersom det hele roer seg ned, fortsetter du med godt kokt kylling og ris i 1-2 dager før du begynner med vanlig foring igjen.

Dersom hunden begynner å bli slapp, fortsetter å kaste opp på tom mage flere ganger utover 4-5 timer, foret kommer opp igjen etter ½ døgn sult eller hunden kaster opp av og til utover 3 dager, bør du kontakte oss.